Før sesongen startet var det usikkert om IL Fram greide å stille lag i herreklassen dette året. De siste tre årene har spillergruppen gradvis blitt mindre og oppmøte på trening og kamp var dårlig. Det ble forsøkt rekruttering både på Værnes Garnison og Trafikklærerskola samt gjennom spillernes nettverk. Før fristen for lagspåmelding gikk ut hadde vi en gjeng med spillere – godt anført av en gruppe oldboys – som meldte at «Lag må vi ha». Lag ble påmeldt og de sportslige ambisjonene ble lagt lavt: «Det skal først og fremst være gøy».
Utover vintersesongen kom plutselig flere yngre spillere til, og vi fikk oppleve den berømte ketsjupeffekten. I treningskampene i vinter ble lagets prestasjoner bedre og bedre. Sesongen startet bra med 3-0-seier i første kamp og Petter Øyen i storform. Deretter fulgte et par vanskelige kamper. Hjemme mot Varden i orkan hvor et vådeskudd fra Varden snek seg inn på overtid og endte med uavgjort. Deretter borte mot Bratsberg på det som trolig er Norges minste 11-er-bane. Den var ikke spesielt egnet for det spillet vi hadde øvd på i treningskampene. Det endte med tap. Nå ble det gjort noen justeringer på hvem som spilte hvor på banen, og etter den kampen ble det seier etter seier helt til seriemesterskapet var sikret. Ofte med store sifre: 1-9 borte mot Remyra, 8-1 mot Lånke2, 7-1 mot Hegra, 11-2 mot Malvik2, 1-8 borte mot Vikvarvet, 0-10 borte mot Rissa, 10-0 hjemme mot Remyra, 1-9 borte mot Hegra. Her er noen bilder fra året som har gått:
Det har vært en bratt og lang stigende formkurve! Nå ser vi fram mot sluttspill om Kretsmesterskapet og mot spill i 5. divisjon i 2026!